Vi er spesialister på krystallsyke

Når vi etter en grundig undersøkelse har utelukket annen patologi, og test av de forskjellige buegangene har gitt oss en spesifikk øyebevegelse (nystagmus), kan vi konstatere krystallsyke og finne den buegangen som har de løse krystallene i seg. Da vil behandling av krystallsyke utføres gjennom en reposisjoneringsmanøver. Det finnes forskjellige typer reposisjonering. De vanligste er Epleys manøver og Rulle (Barbeque roll).

Krystallsyke kan behandles effektivt Da krystallsyken oftest viser seg ved krystaller i en av to bake bueganger er Epleys manøver den vanligste behandlingen av krystallsyke. Rulle-manøveren (barbeque roll) blir brukt for å fjerne krystaller i den horisontale buegangen (ca. 5-10 % av krystallsyke-pasientene).

Målet med begge behandlingene er å flytte eller lede krystallene ut av buegangen og tilbake til der de hører hjemme (Utriculus). På en skånsom måte blir pasienten loset igjennom flere spesifikke kropps- og hodebevegelser. Dette gjøres for å, ved gravitasjonskreftenes hjelp, fjerne krystallene fra den påvirkede buegangen. Ofte vil behandler riste forsiktig på pasientens hode og gjerne bruke et vibrasjonsinstrument for å fremme krystallenes vandring. Reposisjonerings-behandling av krystallsyke kan om klinisk indikert, gjøres to ganger på samme konsultasjon, men som regel er det nok med en. Gjennomsnittlig er det tilstrekkelig med 2-4 påfølgende behandlinger. Etter første behandling av krystallsyke blir pasienten anbefalt å unngå for store bevegelser med hodet, noe som kan reversere behandlingsmålet og framprovosere symptomene. For å minske sjansene for at krystallene skal havne på avveie igjen, anbefales det at de første dagene etter behandling av krystallsyke at men ligger med hodet høyt. Det vil si helst ikke under 45 grader. Det anbefales at en får hjelp til å bygge opp seng og madrass, da oppbygging med puter ofte ikke gir et fullverdig sovemiljø. Ved undersøkelse i etterkant av behandling av krystallsyke forventes det en betydelig reduksjon i øyeutslaget (nystagmus). Etter at det ved undersøkelse ikke kan fremprovoseres noen form for svimmelhet eller at det ikke observeres noen nystagmus, dvs. ingen krystaller i buegangen, vil alle få hjemmeøvelsen Brandt-Daroff.

Det er 3 hovedgrunner til at Brandt-Daroff gis:

• Rekalibrerer buegangen
• Skyller gjennom buegangene for eventuelle krystallrester -
• Gir pasienten et trygt miljø for bruk av buegang og skaper trygghet

Når krystallene er på avveie, dvs. når de gir følelse av svimmelhet, vil hjernen motta feilaktige signaler og de områdene i hjernen som tolker disse signalene vil kunne bli forandret. Dette kan gi følelse av svimmelhet selv etter at krystallene er blitt reposisjonert. Det da svært viktig med øvelser som gjenskaper riktig nevrologisk aktivitet, slik at nervesystemet så rask som mulig kan komme tilbake til sin normale funksjon.

Det er utrolig viktig at pasienter med krystallsyke kommer raskt til behandling. Om krystallene ikke har vært på avveie lenge, vil de nevrologiske konsekvensene av krystallsyke være ubetydelig. Dette vil gjøre at rehabiliteringstiden blir kort og pasienten vil raskt kunne leve som normalt.

Om pasienten har hatt krystallsyke over en tid og feilinformasjonen har fått påvirke og forandre deler av nervesystemet, vil en lengre periode med vestibulær rehabilitering og nevrologisk opptrening være påkrevd. Tidsaspekt, type rehabilitering og resultat er helt avhengig av grad av nevrologisk påvirkning.
 

Flere enn 50 % får dessverre tilbakefall etter behandling av krystallsyke

Pasienter med krystallsyke har litt i overkant av 50 % sannsynlighet for tilbakefall. Med denne kunnskapen er det derfor svært viktig for pasienten å være i forkant av anfallene. Etter endt rehabilitering anbefales det å ta Brandt-Daroff 1 gang i uken, som en test for å sjekke om det er noen krystaller på avveie. Ved tilbakefall anbefales det å ta kontakt så raskt som mulig.

Når krystaller kommer på avveie påvirker dette nervesystemet negativt og kan på kort sikt gi kraftig ubehag og øke sannsynligheten for fall – og på lang sikt gi mer permanente balanseproblemer.

De fleste pasienter som kommer til meg med krystallsyke (BPPV) er i aldersgruppen 60+ og har fått problemene kastet på seg helt uten kjent årsak. Selv om vi bruker god tid og gransker sykehistorien nøye klarer jeg ikke å finne noen grunn til at plagene skulle oppstå. Uflaks er det eneste jeg kan komme på. Da jeg behandler mange med hjernerystelse ser jeg ofte yngre pasienter med krystallsyke hvor årsaken er fra hodeskade. Ellers er stress en vanlig årsak. Enten som et resultat av langt stående stress fra jobb eller familiesituasjonen, eller etter psykisk belastende hendelser som dødsfall, skilsmisse eller alvorlig sykdom. 

Svaret er her i førsteomgang NEI. Det er for tiden ingen medisiner som kan få krystallene til å flytte seg tilbake til der de hører hjemme (otolittene) eller løse opp krystallene som har kommet på avveie i buegangen. Det finnes noen medisiner som blir gitt i den akutte fasen av krystallsyke. Dette er i mine øyne ikke riktig tilnærming. Den vanligste medisinen er Stemetil (Proklorperazin). Dette er et ganske tøft preparat som brukes ved akutte svimmelhetsanfall som ved Meniers eller Vestibularisnevritt. De får hjernen til ikke å bry seg om svimmelheten i så stor grad. Ved kraftig Meniers eller Vestibularisnevritt er dette kanskje nødvendig, men er i mine øyne ikke riktig ved krystallsyke (Bppv). Krystallsyken gir ved ro ikke svimmelhet som kan forsvare å bruke så sterk lut. Noen få pasienter, som har veldig følsomt balanseorgan kan bli veldig kvalme og kan ha behov for kvalmestillende (Apifram), men dette er sjelden. Det viktigste er å komme seg for til behandling slik at problemene ikke blir langvarige.   

Det har fra forskning vist seg at det finnes en hvis økt sannsynlighet for krystallsyke (BPPV) i noen familier.  Det er alikevel ikke tydelige nok funn til å kunne differensiere mellom arvelig og tilfeldig tilkommen sykdom.

Alt som er støttende for kroppen minsker nok også sjansen for tilbakefall, men her er det lite støttende forskning. Lavt D vitamin nivå har blitt satt i sammenheng med frekvensen av tilbakefall, men igjen ingen klar konklusjon. Da krystallsyke har en tendens til å påvirke de over 60 kan en teoretisere med at dette har noe med oksidativt stress å gjøre. Alt en derfor kan gjøre for å minske dette, vil kunne minske sjansene for tilbakefall. Minske mengde fysisk, psykisk og kjemisk stress. Riktig mengde søvn, et sunt og balansert kosthold, jevnlig moderat fysisk aktivitet og en eller annen form for avspenning (mindfullness, yoga etc.) er kanskje det viktigste. Når det er sagt er det ingen garanti for at tilbakefall ikke kommer. Det viktigste er at om en får symptomer ved sin ukentlige Daroff øvelse så må en ringe oss så fort som mulig. Rask undersøkelse og behandling minsker etterdønningsproblemene.  

Krystallsyke eller BPPV ( Bening Proxysmal Posisjonell Vertigo) ble første gang beskrevet i 1879 av Adler og så igjen av den Østeriske legen Robert Barany (1876-1936) i 1921. Den karakteristiske nystagmus (hoppende øyebevegelsen) og svimmelhet etter posisjonsforandringer ble først da linket opp med det indre øret og kanalsystemet. I 1952 utførte de Britiske otologene Margatet Dix og Charels Hallpike en studie på 100 pasienter med svimmelhet og konkluderte med at BPPV kom fra en infeksjon eller en hodeskade. (Vi har senere funnet ut at det er flere årsaker til krystallsyke - se årsaker til krystallsyke)

I 1940 ble Cawthorne`s øvelse brukt for første gang for å behandle krystallsyke. Her ble pasienten gjentatte ganger lagt i posisjonen som framprovoserte svimmelhet helt til svimmelheten ble borte. Tanken var å tvinge hjernen til å kompensere og rekalibrere for svimmelheten. Dette ble så tatt videre av Brandt og Darroff. Nå skulle pasienten legge seg ned på siden som gjorde en svimmel, ligge der 30 sekunder, og så sette seg opp for så å legge seg på motsatt side.  

Dette skulle repeteres hver 3 time i 7-10 dager. Her også ble hjernes kompensatoriske evner brukt som behandlingsmekanisme (jeg bruker en variant av denne øvelsen for å trene opp igjen ubalanser etter krystallsyken, men aldri som behandling). Så kom Semont og Sterkes manøver- her skulle pasienten legge seg ned på side som ga svimmelhet. Ligge der til svimmelheten stoppet for så, raskt over på den motsatte siden. Her begynner det å ligne mer på en reposisjonering. Viktigheten av hastighet fra den ene siden til den andre må stresses slik at krystallene ikke får tid til å skli tilbake. 

Epley og Hall var de to neste som bidro til behandlingsutviklignen. De hadde laget en modell av kanalsystemet for å forklare hvordan krystallene kunne flyttes. Basert på denne modellen utviklet Epley en reposisjoneringsbehandling for å lede/flytte krystallene tilbake til der de hører hjemme kalt Epleys manøver (se forklaring under behandling av krystallsyke) Epleys også utviklet behandlingen av krystaller i horisontalbuegangen som videre ble spisset av McClure som ved hjelp av undersøkelse av de spesielle øyebevegelsene som kommer ved krystallsyke mer spesifikt kunne behandle den riktige buegangen. 

Behandling av krystaller i de fremre kanalene er blitt kreditert Herman og Tusa som kom opp med “deep head haning” manøver. Reversert Epleys er den metoden jeg bruker for denne type BPPV.